Spisehelg gone bad, so so bad

Som nevnt i forrige innlegg viste vekten 24.3 fantastiske 100.6 kilo. Fredagen kommer, og jeg merker at jeg er småsyk, med et snev av feber. I hodet mitt blir det derfor veldig logisk at siden jeg er sliten og syk kan jeg få ta en pausedag fra dietten, og spise litt. Lørdagen kommer, og jeg bruker flere timer på å diskutere frem og tilbake med meg selv om hvorvidt jeg skal ta en hel spisehelg, eller om fredagen var første og eneste dagen. Viljestyrken er ikke sterkere enn at jeg endte med spisehelg. I løpet av helgen har jeg altså fortært tre kartonger med freias påskeegg, en pose svarte seigemenn, halvannen liter partybrus, fire iskaffier, en hel loff med skinke og majones, en middels stor frossenpizza, to kartonger med tropisk nektar, en halv liter urge, to pizzastykker med big one og fire skillingsboller. 

Jeg prøver å tviholde på at det var en spisehelg, men realiteten var vel at det var en solid kræsj. Derfor var jeg veldig spent når jeg i dag gikk på vekten for å se hvilken skade jeg hadde gjort over helgen.  Tamtamtamtam; 104,5 kilo. 

Tallet var så latterlig at jeg begynte å le et øyeblikk der jeg stod splitter naken på vekten.  Jeg håper inderlig at noen av de kiloene er vann, men det kan godt være at jeg har skutt meg selv i begge bena, og må slite av meg disse fire kiloene for andre gang. Og det er vel akkurat det jeg fortjener. 

Likevel klarer jeg ikke bli så veldig sint på meg selv, for jeg føler for en gangs skyld at jeg har lært noe. Jeg kjente tydelig på kroppen hvordan alt sukkeret og karbohydratene påvirket blodsukkeret, jeg ble trøtt, sliten og emosjonell. I tillegg ble jeg utrolig kvalm, og ikke minst oppblåst som en varmluftsballong.

Når jeg derfor plutselig tok meg selv i å tenke at det ikke var verdt å spise drit når man etterpå må føle seg så dårlig, så har jeg lært akkurat det jeg skulle lært for tyve år siden. Og den lærdommen tror jeg nok er verdt både kvalme og fire kilo for meg.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

deppafatso

deppafatso

16, Oslo

Denne bloggen blir til som et hjelpemiddel for meg til å holde fokuset på det å gå ned i vekt. Jeg er en jente i tyveårene som siden barndommen har slitt med overvekt, og aldri vært helt klar for å legge ned den mengden arbeid og dedikasjon som er nødvendig for å gå ned i vekt.

Kategorier

Arkiv

hits