Det første innlegget

 

Jeg har lenge vurdert å blogge om det å gå ned i vekt. Å droppe kilo er noe svært mange kvinner (og forsåvidt også menn) har forsøkt på et eller annet tidspunkt i livet. 

Som nevnt på profilen min har jeg vært overvektig siden barndommen. Dette har selvsagt påvirket selvtilliten og selvbildet mitt i stor grad, og jeg er en av dem som ble mobbet daglig både på barne- og ungdomsskolen. Jeg gruet meg til hver eneste dag, og enda mer til dager med gymtimer. Jeg har heller ikke hatt enkle familieforhold, og min eneste venn ble maten. Til gjengjeld ble vi ekstremt gode venner. 

For rundt fem år siden var første gang jeg virkelig prøvde å gå ned i vekt. Ved hjelp av xenical, omlagt kosthold og trening klarte jeg å gå ned rundt i kilo. Likevel veide jeg stadig over hunde kilo. Likevel klarte jeg ikke fortsette. Jeg ble konfrontert med at familien hadde snakket om hvor ille vekten min hadde vært, og at de syntes det var kvalmende. På en bytur fikk jeg flere ekle slengbemerkninger etter meg, og det hele endte med at jeg dro hjem og hadde party med min gamle bestevenn, maten.

Depresjonen tok tak, og behovet for trøstemat vokste i takt. Det at jeg endte opp på rundt 125 kilo sier noe om hvor deprimert jeg har vært. Jeg har alltid vært negativ til piller, jeg ønsket ikke å ta antidepresiva, men fastlegen min, som jeg stoler på mer enn noen andre her i livet, argumenterte for at jeg kunne prøve dem over en halvtårsperiode og se om det ville hjelpe meg. Skeptikeren i meg var misfornøyd, men jeg var så langt nede at jeg innså at jeg enten måtte prøve pillene, ellers ville faren øke for at jeg før eller senere tok livet av meg. 

 Etter et halvt år på antidepresiva hadde jeg stablet meg nok på bena til å igjen tørre å drømme om å gå ned i vekt. I februar 2010 meldte meg inn på treningssenter og begynte beinhardt. Hver dag i to uker trente jeg, og la om en anelse på kosten. Det var virkelig ikke mer enn en anelse; jeg justerte middagen min. Fra å spise ferdigmat  og gryteretter begynte jeg å spise rent kjøtt, og poteter og grønnsaker (krydret med timian og "chicken and steak"-krydder) stekt i bakerovnen i olivenolje. Jeg spiste ikke mindre enn normalt, og jeg laget dressing av kesam og sweet&sour-saus.

Av ulike grunner døde treningsengasjementet ut, og jeg gikk opp alt jeg hadde gått ned og mere til. Høsten 2010 var jeg dog klar på nytt. Jeg meldte meg på et livsstilsendringskurs, og ble kjent med andre i samme situasjon. Ved hjelp av dette kurset, beinhar diett og mye trening klarte jeg i løpet av noen måneder å gå ned 15 kilo. 

Den andre februar i år begynte jeg på nytt på dietten, og har så langt gått ned de fem kiloene jeg la på meg i desember og januar, og fem kilo til.  

Dag for dag, gram for gram, kommer jeg stadig nærmere å være under hundre kilo. Det laveste tallet jeg har hatt fikk jeg torsdag 24. mars. Da viste vekten 100.6 kilo. Tenk det, 700 gram, så ville jeg være under 100 kilo.

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

deppafatso

deppafatso

16, Oslo

Denne bloggen blir til som et hjelpemiddel for meg til å holde fokuset på det å gå ned i vekt. Jeg er en jente i tyveårene som siden barndommen har slitt med overvekt, og aldri vært helt klar for å legge ned den mengden arbeid og dedikasjon som er nødvendig for å gå ned i vekt.

Kategorier

Arkiv

hits