emosjonelle konflikter

I dag er en rar dag. Jeg er ikke en gang klar for utdype det nrmere. Men vekten sa i alle fall 100,4 kilo, noe som betyr at alt jeg inntok i helgen n er ute av kroppen min igjen. S yay. Det tok meg fire dager, men det er i grunn ikke noe ille med tanke p at jeg ikke har rukket trene i det hele tatt denne uken. Hper neste uke blir roligere og har litt mer fritid slik at jeg kan prioritere inn trening. Fler et sterkt behov for det n kjenner jeg. Det vil si, ikke akkurat n, for akkurat n er jeg helt matt, men snn nr flelsene har ftt rast i fra seg, og jeg har sovet noen ekstra timer.

men ja, 100,4 kilo, woho. Laveste noterte vekt p gudene vet hvor mange r, ikke siden 2002 tror jeg.

jojo-dagen

Humret stiger og synker som et blodsukker p sukkerrush, s jeg har rett og slett ikke s mye si om dagen. Litt matt i grunn. Men morgenens veiing viste 102,3, s nok et kilo vann er ute av kroppen, og godt er det.

Er spent p hva morgendagen viser, krysser fingre for en mer emosjonelt stabil dag!

fedme - en sykdom eller ikke?

Hsten 2010 gikk Kari Jaquesson ut i sin blogg og skrev at "fedme ikke er noe man er rammet av, man ER feit" (http://karijaquesson.blogg.no/1286527456_fedme_er_ikke_noe_du_.html)

Dette innlegget skapte stor debatt i medienorge, noen flte seg sttt, andre mente det var p tide at man ppekte dette. Hvorvidt fedme kan skyldes gener eller ikke har jeg p ingen mte kompetanse til vurdere, men jeg ser p overspising som en sykdom. P samme mte som noen har bulimi og kaster opp, eller anoreksia og ikke inntar mer enn et eple for dagen, s er jeg en overspiser. Jeg fler det kan sammenlignes med vre alkoholiker. Man vet at det ikke er godt for en, men man klarer ikke la vre. Jeg har gtt hele dager og stresset over hva jeg skal spise. I selskaper bruker jeg store deler av tiden p planlegge hvordan jeg kan spise mest godis fra sklene uten at andre merker det store inntaket. Ligger det n bit sjokolade igjen gr tankene mine i spinn p hvordan jeg skal klare lure den til meg. Jeg kan unng i deppakjelleren ved spise trstemat.

P denne mten blir fedme et resultat av det jeg anser som min spiseforstyrrelse; overspising. Og da fler jeg det blir mer aktuelt sprre; er fedme da noe jeg er rammet av? Eller er jeg bare feit?

one down, three to go

Yay!

Det viser seg at mitt lille nske om at noe av de fire kiloene fra helgen var vann, stemmer. I dag viser vekten 103,3 kilo. Fortsatt ser jeg p fingrene mine at det nok enda er litt mer vann som skal ut, s jeg krysser fingrene for at det forsvinner litt mer i lpet av de neste dagene.

Jeg trodde -aldri- at jeg skulle si dette, men det er deilig vre over p lavkarbo igjen. Kroppen fles bedre. Jeg vet at dere ikke kjenner meg, men jeg vil bare understreke at jeg er det verste matvraket i historien. Og ikke bare det, men jeg har vrt emosjonelt avhengig av mat. Og med mat mener jeg junk, deppemat, noe som fles trstende. Og la oss vre rlig, det som trster best er det som er verst for deg. Deli de'luca sin oreokake for eksempel. Den er veldig sympatisk.

Jeg har alts gtt fra 堠 -hver eneste dag- spise bde chips, sjokolade OG vingummi, til klare meg med en nutrilettbar (bde dark chocholate og brownie er kjempegod!) p kvelden. Og det trodde jeg faktisk aldri kom til skje. Jeg trodde jeg skulle vre meget overvektig resten av livet. Jeg har gtt fra en BMI p 43 til 35. Og selv om jeg fortsatt har en lang kamp foran meg, s begynner jeg yne hp. Og det er ganske deilig.

tanker i kvelden

Okay, det gikk plutselig opp for meg at noen kan fle seg sttt av at jeg bruker ordet fatso om meg selv og min egen overvekt. Jeg hper virkelig at dette ikke er tilfelle, for det er rett og slett snakk om min egen mte takle det p. Jeg er ndt til f ting p en ironisk distanse for klare akseptere problemer, og dermed kunne lse dem.

Jeg har hrt s mange stygge klengenavn slengt min vei, blubbe, feit, ekkel, hvalross og s videre, og p et eller annet tidspunkt klarte jeg vel late som ovenfor meg selv at jeg ikke brydde meg. Det er klart, man bryr seg jo, men overlevelsesinstinktet mitt kicket inn og insisterte p at jeg skulle takle det. Fatso ble derfor mitt ord for sette ting litt p spissen, krydret med litt selvinnsikt og selvironi, en liten dsj med pgangsmot og akkurat nok irritasjon til sparke meg selv i baken ut av sofaen og inn p treningssenteret.

N har endelig kroppen min kommet frem til at den er mett. Det vil si, magen er mett. Hodet, det kunne spist to porsjoner til. For snn er det for en del av dem som er avhengig av mat.

Heldigvis er det leggetid n, og - vips - var man kvitt det problemet. Kjenner jeg er superspent p hva vekten sier i morgen. Hper et par av de fire kiloene helgen ga meg bare var vann, og at ikke alt var fett.

Hvor mye tror du at jeg veier i morgen?

dagens middag

Frste dagen p vei mot ketose pleier vre litt uggen. Denne gangen har det egentlig gtt bedre enn forventet, bortsett fra at jeg er sinnsykt sulten, et klassisk symptom de 3-5 dagene det tar meg komme i ketose igjen. Ketose-ketose-ketose. Egentlig hater jeg hele ordet, men jeg har lrt meg like det p grunn av vekttapet den gir meg.

Uansett, dagens middag ble som flgende; paprika, sopp, sukkererter, purrelk, et par minigulrtter og en liten potet, blomkl og brokkoli og vossakorv. Jeg elsker vossakorv. Jeg vet at den er full av fett og ikke er snn supersunn, men samtidig er den rimelig lav p karbohydrater i mine yne, og siden idag er den frste dagen etter en massiv spisehelg, og jeg er ekstra sulten, tenkte jeg det kunne g greit med litt ekstra fett.

Maten (med unntak av soppen som er stekt p stekepanne) er blandet sammen i en ildfast form, og har ftt en dsj olje p seg. Jeg krydrer med litt pepper og en del timian, og blander dette til krydderet og oljen har ftt spredt seg nok rundt. Etter snn 25'ish minutter i komfyren er det voila - ferdig.



Skulle jeg vrt superstreng og flink hadde jeg droppet bruke olje, samt droppet bde gulrttene og den lille poteten, men er gr liksom grensen for meg, s enn s lenge koser jeg meg med litt olje og en babygulrot i ny og ne.

N venter jeg p at magen skal innse at den er mett, slik at jeg kan slutte tenke overdrevent p mer mat. Er ikke lett vre fatso p diett ;-)

Spisehelg gone bad, so so bad

Som nevnt i forrige innlegg viste vekten 24.3 fantastiske 100.6 kilo. Fredagen kommer, og jeg merker at jeg er smsyk, med et snev av feber. I hodet mitt blir det derfor veldig logisk at siden jeg er sliten og syk kan jeg f ta en pausedag fra dietten, og spise litt. Lrdagen kommer, og jeg bruker flere timer p diskutere frem og tilbake med meg selv om hvorvidt jeg skal ta en hel spisehelg, eller om fredagen var frste og eneste dagen. Viljestyrken er ikke sterkere enn at jeg endte med spisehelg. I lpet av helgen har jeg alts fortrt tre kartonger med freias pskeegg, en pose svarte seigemenn, halvannen liter partybrus, fire iskaffier, en hel loff med skinke og majones, en middels stor frossenpizza, to kartonger med tropisk nektar, en halv liter urge, to pizzastykker med big one og fire skillingsboller.

Jeg prver tviholde p at det var en spisehelg, men realiteten var vel at det var en solid krsj. Derfor var jeg veldig spent nr jeg i dag gikk p vekten for se hvilken skade jeg hadde gjort over helgen. Tamtamtamtam; 104,5 kilo.

Tallet var s latterlig at jeg begynte le et yeblikk der jeg stod splitter naken p vekten. Jeg hper inderlig at noen av de kiloene er vann, men det kan godt vre at jeg har skutt meg selv i begge bena, og m slite av meg disse fire kiloene for andre gang. Og det er vel akkurat det jeg fortjener.

Likevel klarer jeg ikke bli s veldig sint p meg selv, for jeg fler for en gangs skyld at jeg har lrt noe. Jeg kjente tydelig p kroppen hvordan alt sukkeret og karbohydratene pvirket blodsukkeret, jeg ble trtt, sliten og emosjonell. I tillegg ble jeg utrolig kvalm, og ikke minst oppblst som en varmluftsballong.

Nr jeg derfor plutselig tok meg selv i tenke at det ikke var verdt spise drit nr man etterp m fle seg s drlig, s har jeg lrt akkurat det jeg skulle lrt for tyve r siden. Og den lrdommen tror jeg nok er verdt bde kvalme og fire kilo for meg.

Det frste innlegget

Jeg har lenge vurdert blogge om det g ned i vekt. droppe kilo er noe svrt mange kvinner (og forsvidt ogs menn) har forskt p et eller annet tidspunkt i livet.

Som nevnt p profilen min har jeg vrt overvektig siden barndommen. Dette har selvsagt pvirket selvtilliten og selvbildet mitt i stor grad, og jeg er en av dem som ble mobbet daglig bde p barne- og ungdomsskolen. Jeg gruet meg til hver eneste dag, og enda mer til dager med gymtimer. Jeg har heller ikke hatt enkle familieforhold, og min eneste venn ble maten. Til gjengjeld ble vi ekstremt gode venner.

For rundt fem r siden var frste gang jeg virkelig prvde g ned i vekt. Ved hjelp av xenical, omlagt kosthold og trening klarte jeg g ned rundt i kilo. Likevel veide jeg stadig over hunde kilo. Likevel klarte jeg ikke fortsette. Jeg ble konfrontert med at familien hadde snakket om hvor ille vekten min hadde vrt, og at de syntes det var kvalmende. P en bytur fikk jeg flere ekle slengbemerkninger etter meg, og det hele endte med at jeg dro hjem og hadde party med min gamle bestevenn, maten.

Depresjonen tok tak, og behovet for trstemat vokste i takt. Det at jeg endte opp p rundt 125 kilo sier noe om hvor deprimert jeg har vrt. Jeg har alltid vrt negativ til piller, jeg nsket ikke ta antidepresiva, men fastlegen min, som jeg stoler p mer enn noen andre her i livet, argumenterte for at jeg kunne prve dem over en halvtrsperiode og se om det ville hjelpe meg. Skeptikeren i meg var misfornyd, men jeg var s langt nede at jeg inns at jeg enten mtte prve pillene, ellers ville faren ke for at jeg fr eller senere tok livet av meg.

Etter et halvt r p antidepresiva hadde jeg stablet meg nok p bena til igjen trre drmme om g ned i vekt. I februar 2010 meldte meg inn p treningssenter og begynte beinhardt. Hver dag i to uker trente jeg, og la om en anelse p kosten. Det var virkelig ikke mer enn en anelse; jeg justerte middagen min. Fra spise ferdigmat og gryteretter begynte jeg spise rent kjtt, og poteter og grnnsaker (krydret med timian og "chicken and steak"-krydder) stekt i bakerovnen i olivenolje. Jeg spiste ikke mindre enn normalt, og jeg laget dressing av kesam og sweet&sour-saus.

Av ulike grunner dde treningsengasjementet ut, og jeg gikk opp alt jeg hadde gtt ned og mere til. Hsten 2010 var jeg dog klar p nytt. Jeg meldte meg p et livsstilsendringskurs, og ble kjent med andre i samme situasjon. Ved hjelp av dette kurset, beinhar diett og mye trening klarte jeg i lpet av noen mneder g ned 15 kilo.

Den andre februar i r begynte jeg p nytt p dietten, og har s langt gtt ned de fem kiloene jeg la p meg i desember og januar, og fem kilo til.

Dag for dag, gram for gram, kommer jeg stadig nrmere vre under hundre kilo. Det laveste tallet jeg har hatt fikk jeg torsdag 24. mars. Da viste vekten 100.6 kilo. Tenk det, 700 gram, s ville jeg vre under 100 kilo.

Les mer i arkivet Mars 2011
deppafatso

deppafatso

27, Oslo

Denne bloggen blir til som et hjelpemiddel for meg til holde fokuset p det g ned i vekt. Jeg er en jente i tyverene som siden barndommen har slitt med overvekt, og aldri vrt helt klar for legge ned den mengden arbeid og dedikasjon som er ndvendig for g ned i vekt.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits